søndag 4. september 2016

Ulemper med å backpacke alene


Nå er jo jeg veldig glad i å være alene, og å reise alene, men det er likevel noen ting jeg har lagt merke til, hvor det kunne vært fint å hatt en reisepartner.


  • Du blir lettere solbrent på ryggen, siden du ikke har noen til å smøre deg der, og heller ingen til å si i fra når ryggen begynner å ligne på en hummer...

  • Og ryggen blir brent, tro meg. Så da er det jo kjipt å ikke ha noen til å smøre på aftersun.

  • Hotellrom blir billigere når man er to. Og noen steder er det billigere å bo på hotell, enn hostell. Om man hadde vært to da.

  • Å gå på do med en stor backpackersekk er ikke alltid like enkelt, så det hadde vært fint å hatt noen til å passe på tingene på flyplasser osv. Fakta: Handikapdoen blir din beste venn. 

  • Jeg har ikke noe i mot å spise alene, men noen ganger er det vanskelig å velge rett. Og om man er to, så kan man bestille hver sin rett, dele og man får smakt på mer.

  • Du har ingen å klage til når du har en dårlig dag. Så jeg har brukt Snapchat som min klagemur, og jeg beklager det til dere som følger med der. 

  • Det er ikke alltid like kult å dele tog/buss/fly-sete med fremmede, og det hadde vært deilig å hatt en kjent ved sin side. 

  • Du har ingen å dele fantastiske opplevelser og steder med, som dere kan mimre tilbake til sammen.
Kommer ikke på noe mer i farta. Men jeg kan love dere, at som den loneren jeg er, så kommer det en liste over positive ting med å reise alene, og den lista blir minst dobbelt så lang.
Blogglisten hits

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar