torsdag 6. oktober 2016

Nå er jeg sliten


Det her er andre gangen jeg griner på turen. Jeg vet ikke en gang hvorfor jeg gråter. Kanskje fordi jeg er sliten. Fryktelig sliten. I hodet. I kroppen. Jeg vil ikke være sliten. Jeg vil ikke være lei meg. Jeg har sovet veldig dårlig de siste dagene, og matlysten har heller ikke vært på topp, og det har selvfølgelig mye å si for kroppen.
Jeg var på en fem timers jungeltur med to jenter fra Tyskland i dag, og de spurte da vi kom tilbake om jeg ville være med og lage middag med dem. Jeg hadde skikkelig lyst, men jeg sa nei. Fordi jeg var så sliten da. Og det har liksom ikke gitt slipp, og nå føler jeg bare at ting er skikkelig kjipt. Og jeg føler at jeg egentlig ikke burde si det, fordi jeg er jo søren meg på en skikkelig fin øy i Brasil, og livet skal jo egentlig være på topp nå. Men sånn er det altså ikke. Kan man liksom bli deprimert, på en reise som egentlig er bra? Kan man bli utbrent på tur? Burde jeg egentlig bare dra hjem nå? For akkurat nå føles det faktisk litt sånn. Jeg vil egentlig fortsette, men jeg vil ikke fortsette om det er sånn her resten av reisa skal være.

6 kommentarer:

  1. Kjære, kjære Martine det er helt naturlig å bli sliten når en er på en så intens reise som du er nå. Du er tøff og finner nok ut av hva som er det beste for deg, uansett hva du bestemmer deg for må det bli ditt valg. Jeg gir ingen råd, vil bare si at jeg tenker på deg hver dag, bloggen din er blitt fast lesing til kaffekoppen før jeg drar på jobb.
    Ønsker deg god tur videre og du, prøv å slappa litt da. ( he, he, det ble visst et lite råd alikevel) Gammeltante.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, tusen takk, Eirin! Det er hyggelig å høre, og jeg setter pris på kommentarene dine! Klem <3

      Slett
  2. Jeg tror alle som har vært ute og reist, eller bare bodd utenlands en stund, har kjent på det å være så sliten at man rett og slett bare må grine litt. Tror det er sunt! Det er i alle fall helt innafor å synes ting er litt kjipt selv om man egentlig har der veldig fint, synes jeg. Kan sikkert være lurt å gi det noen dager - skjemme deg bort litt og bare gjøre akkurat det du vil og orker, og så kjenne etter da. Vil du hjem er det jo ingen skam i det, Norge er heldigvis ikke så verst uansett :))

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for fin kommentar, Sara! Du har helt rett i det du skriver! :)

      Slett
  3. Håper det går bedre nå <3 Venter spent på neste innlegg. Glad i deg verdens beste søster!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, verdens nest beste søster! (Jeg er jo best ikke sant?... hehe) <3

      Slett